plante og dyrelivet i sjøen på sunnmøre

Under sjøen på sunnmøre er havet rikt på plante og dyreliv. Du skal no få høre om nokre eksempel:

torsk
Der finst to typar torsk: Vandrande oseanisk torsk og norsk-arktisk torsk. Torsken kan bli opp til 150-200 cm høg og den kan blli tyngre enn 50 kg. Torsken har tre ryggfinnar,to gattfinnar og ei finne fram på haka som kan minne om eit skjegg. Fargen på fisken blir påverka av kor den kjem frå. Visst torsken bur ner algar er den oftast raudgrøn og visst den  bur nær botnen blir han bleikgrå.

Torskefisking i noreg har ein holdt på med sidan steinalderen. Sjømenn tok med seg tørr fisk på lange reiser, og i vikingtida starta dei å sende tørrfisken over til sør-Europa. Dette har fortsatt i over 1000 år utan stopp. All denne tørrfisken blir produsert i lofoten.

Kråkebolle
Kråkebolle eller sjøpiggsvin har ulike former men er runde med piggete hud. Disse dyra er dekt av ti forskjellige plater som går fra pol til pol, og fem av platene har sugeføtter. munnen på kråkebollen er på undersida og endetarmsåpningen er på toppen. De vanligste kråkebollene langs kysten er som regel rød eller vanlig kråkebolle. Irregulære sjøpiggsvin er sjøpiggsvin med flatklemt eller med langstrekt kroppsform. De tilhører ulike ordener og er ingen systematisk gruppe. Den blir også kalt for sjø-mus på norsk.

 makrell
Makrellen er ein pelagisk fisk som er ganske vanelig i det nordlige Atlanterhavet og middelhavet. Den har svarte striper langs kroppsiden og er ein av dei mest kjendte fiskane i Sør-Norge som sportsfisk, som eit tegn på sommar og mat. unge makrellar verte kalla for "pir".
Kroppen til ein makrell er  spoleforma

tang og tare
Tang er ein alge som lever i havet. Tang lev i koloniar og kan ganske store. Dei lengste kan bli fleire meter lange. Den startar som ein liten vekst på ein stein og veks seg opp der i frå. Tang veks der det er lys. Tangen er ofte ei blanding av brun,grønn og gullaktige fargar. På nokre tarer er det små oppblåste områder, dette er til hjelp for å halde taren oppe. Tang og tare er bra gøyme stadar og mat for fiskane  som lever rundt dei.

Breiflabb
Ein breiflabb kan verte opp til 20 cm lang og vege meir enn 98 kg,
Verdens rekorden var på 99,4 kg

Breiflabben er oftast brun, lysebrun eller grå i fargen med mørkare flekka eller områder, buken (undersida) er heilt kvit. Kroppen er flat trykt og den har eit veldig brett haud som utgjer nesten heile lengda av fiken,
Før so brukte man ikkje breiflabben til noko, den var rekna som ein ufisk og vart kasta ut igjen. No verte den rekna som ein veldig god matfisk og det forgår fiske etter den. I Norge forgår dette som eit direkte garnfiske langs kysten av møre og Romsdal, og Sogn og fjordane
Insulin vart første gang isolert frå bukspyttkjertelen til breiflabb.

Måker
Måker er sjøfuglar som finst nesten overalt,
I Norge hekker fiskemåse, gråmåse, hettemåse, krykkje, sildemåse og svartbak.
Utanom hekkesesongen kan dverg-, Grønlands-, is-, sabine-, og ismåse sjåast på kysten.
Måkar kan vere aggressive da spesielt i hekkesesongen og da kan dei angripe menneske.
Måke reknast som ein delikatesse og er ganske populært i Nord-Norge.

kamskjell
 kamskjell ligg under kategorien msulinger. Eit kamskjell er mykje større enn dei andre muslingtypene.Kamskjell brukar musklane bakerst i "munnen" sin. Kamskjella har ein bua underside og ei flat overside. Det finst 15 typer kamskjell i noreg, blant anna stort kamskjell,,harpeskjell, haneskjell og urskjell.

kreps
krepsen har ikkje bein i kroppen. Dei finst i både sjø og ferskvatn. og klarar seg godt på land. Dei høyrer til ledd-dyra. 200 av 35 000 artar finst i noreg. I noreg et vi kreps på brødskiva.

Lundefuglen
Denne fuglen finn vi mykje på runde. Den blir kalla sjøpapegøye på grunn av det fargerike nebbet. Ein vaksen lundefugl er mellom 28-35 cm lang. Lundefuglen er ein dyktig symjar.Han spis for det meste fisk men kan også ete krespdyr. Levetida er på ca 25 år Hekkesesongen er frå april til august. Ho grev sitt eige reir i fjellet og legg egg i mai-juni. Etter 40 dagar i reiret er ungen klar til å reise ut på eiga hand

Krabbe:

Krabba er en tifotskreps. Det vil si at de har to sakseklør og fire par med føtter. Krabbene har små bakkropper som de folder opp under forkroppen eller brystet. Krabbene har forskjellige størrelser, de kan være fra 5mm til hele 30cm. Krabbene lever som regel på åtsel, men kan også fange fisk. De fleste krabber lever i havet, men det er også noen som lever på land. De vanligste krabbeartene i Norge er taskekrabbe og strandkrabbe. Krabbe kan man spise som mat, og de har også en del E-vitaminer i seg. Taskekrabben kan man finne i havet hele året. Etter at krabbene har blitt to år gamle skifter de skall en gang i året, så i juli graver de seg ned for å skifte skallet. Grunnen for at de går sidelengs er for at de har dårlige syn, men har følehår som gjør at de kan orientere seg.

Maneter:

Glassmaneter består av 98 % vann. De er geleaktige og skjøre så de blir lett ødelagte. Grunnen for navnet glassmanet er for at de for det meste er helt glassaktige. Oppå glassmaneten er den eneste plassen man kan se andre farger. Det man ser er kjønnskjertlene, og de kan variere i farge; røde gule eller lilla. Glassmaneten kan bli opp til 40cm i diameter. Den har en mengde nesleceller, og det eneste stedet et menneske kan bli brent på er faktisk leppene.

Brennmaneter kan man finne langs hele kysten vår. Den har lange tråder (tentakler) som man kan bli brent på. Trådene kan bli ganske så lange, flere meter faktisk. De lange branntråene har en mengde små nesleceller som sitter tett i tett på tråene. Neslecellene har en slags gift på seg som svir huden og begynner å klø, hvis man kommer borti dem. Neslecellene er der for en grunn og det er for at de er veldig viktige for maneten, fordi ved å lamme og byttet med giften får den i seg mat.